Pasienter har en kroppskunnskap og -erfaring som vi helsearbeidere trenger å lytte til, mener dr.polit. Kristin Heggdal.

- Kroppskunnskaping handler om å ta kontroll i eget liv, forklarte dr. polit. Kristin Heggdal på seminaret 30. oktober. Brukermedvirkning i helsevesenet var fokus for dagen.


Tema for seminardagen var: "Pasienter sin medvirkning i helsevesenet – fra visjon til virkelighet? Hvilken form for kunnskap er gyldig i klinisk praksis?" Foreleseren, dr. polit Kristin Heggdal, er forsker i Helse Sør-Øst og prosjektleder for utforming av et nytt forskningsbasert og diagnoseuavhengig lærings- og mestringsprogram i Norge. Hun er tilknyttet Diakonhjemmet Sykehus, men også ansatt som førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Oslo. I 2008 kom hun ut med boka "Kroppskunnskaping : pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser".

I sitt foredrag hadde hun først en gjennomgang av utviklingen av pasientrettigheter slik de kommer til uttrykk i statlige utredninger og lover. Deretter gikk hun inn på eget forskningsarbeid.

Seminardagen var et samarbeid mellom Betanien diakonale høgskole og Haraldsplass diakonale høgskole. Rundt 70 deltakere møtte fram.

Kjenn deg selv
Heggdal er selv skaperen av begrepet "kroppskunnskaping". Dette har hun utviklet etter mange års forskning på langtidssyke pasienter. Kroppskunnskaping handler om det å kjenne sin egen kropp og tørre å gi beskjed om behandling fungerer eller ikke. Hennes utgangspunkt er at den syke har en erfaring som helsepersonell har nytte av å lytte til.
- Kroppskunnskap, uvisshet og livsutfoldelse hører sammen. Stor uvisshet i forhold til sykdom og framtid gjør at man avgrenser livsutfoldelsen for å mestre sykdommen. Men uvisshet kan også motivere til å finne ut av hvordan en kan mestre å leve med sykdom, forklarte Heggdal.

Å snu store skip
Heggdal utfordret forsamlingen til å drøfte begrepene pasient, bruker og klient. Fellessamtalen etterpå viste at flere tenkte det var en forskjell mellom pasient på den ene siden og bruker/klient på den andre siden. Der pasienter er de som tar imot tilbud, mens bruker forstås mer aktive og den som tar initiativ. Men noen endelige og klargjørende definisjoner finnes foreløpig ikke.
- Tanken om brukermedvirkning er ny for helsevesenet, og det er som å snu et stort skip, understreket Heggdal. Med brukermedvirkning ligger det å gi mer makt til pasienten og vedkommendes situasjon.
Når kan vi bruke pasientens kunnskap? spurte Kristin Heggdal, og regnet opp områder som; i den kliniske vurderingen og pasientjournalen, i samarbeid med andre faggrupper og i utforming av individuell plan, for å nevne noe.

Helsegevinsten ved å legge til rette for pasientmedvirkning er styrking av mestring og livskvalitet, oppsummerte Heggdal.